Dagens annonseringer

• I går grillet vi. Jeg, Marius, Tina, Stian, Helge og Mads.  Etterpå spilte vi bowling på Wii’en til Stian. Jeg vant lett med, hva var det, 215 poeng? Åtte av ti mulige strikes! Oh yes.

• I går da jeg var ferdig på jobb, kom en superhappy Marius og møtte meg. På bordet slengte han en mobil med netcom startpakke. “Dette er den nye kjærestefonen din”, gliste han. “Nå kan vi ringe og sende meldinger til hverandre gratis!”. Jaja, så nå har jeg altså to mobiler. Jeg kan ikke nummeret på den nye engang. Da jeg fant ut det begynte på 98, ble jeg så frustrert at jeg pakket vekk hele greia.

Cardigan og bukse – Gina Tricot

Sko – Bianco

Topp – JC

Livets store mysterier

Ettersom man på facebook får se aaalle bildene til aaalle “vennene” sine, har jeg lagt merke til en ting. Flere tegner seg i ansiktet på fylla. Og nei, jeg mener ikke folk som kaller dette sminke, jeg mener seriøst tegner på seg nese og værhår!

Jeg skjønner ikke tegninga i det hele tatt! Kall meg gjerne dum, men folk i min krets driver ikke med dette fenomenet.

Først tenkte jeg kanskje at det var en person som hadde sovna på fest som var blitt utsatt for et mindre hærverk. Tross alt, det å tegne folk i ansiktet å ikke si ifra til dem når de våkner, blir ikke gammelt.

Men nei, hele venninnegjenger tropper opp på utesteder med værhår! Hva skjer?!

Skal det være kult? Nei, vær så snill, spar meg. Sleng med ordene “lime” og/eller “druse” og dere får se frokosten min komme opp igjen.

Ja, dritkult.

Som jeg lovet:

Her er de nye skoene mine.  Etter at Tina overtok  det andre paret, hadde jeg et tomrom som måtte fylles.

I must ask you to please, ignore the cankles, and move along.

Mens vi snakker..

..om å gi slipp på ting. Jeg har tatt den harde beslutningen om å kvitte meg med et par sko.

I know, right!

De er supersøte, men er str 38, og det blir rett og slett for stort. Jeg har faktisk aldri brukt dem annet enn hjemme, og det er ikke et bra liv for så søte sko. Da fullfører de på en måte ikke skjebnen sin, synes jeg.

Så nå skal de få et nytt hjem hos Tina. Jeg ønsker dem lykke til, og håper de får et langt og lykkelig liv sammen!

Vil i samme omgang også anbefale alle som har lignende sko, å knytte dem rundt ankelen istedenfor leggen. Det ser finere og mer tidsriktig ut, pluss at du slipper å bli headhunted av den lokale strippebula.

Småting

I går kom mamma hjem etter å ha vært en tur på Amanda senteret. Hun hadde kjøpt ca 15 skjerf. Et til seg selv, og resten til meg. Jeg likte ett. Men jeg er imponert likevel, med tanke på.. trenger jeg å nevne den skotskrutede kjolen med brystlommer, igjen?

Det er et bilde av skjerfet nedforbi. Dere kjenner det kanskje igjen fra det forrige innlegget?

Jeg har forresten lyst å ønske to nye vesker velkommen til samlingen min! Det er ikke noen hemmelighet at jeg lider av kronisk veskelidenskap.  Da Marius ga meg et ultimatum da vi skulle flytte sammen; kvitte meg med to tredjedeler av dem, eller la dem ligge i boden i kjelleren, vurderte jeg for alvor å heller bli boende hjemme. Jeg kan ikke la dem ligge i boden, for å sitere Holly Kennedy, da tror de kanskje at jeg ikke er glad i dem lenger!

Så jeg ga dem til Mari-Lene. Tror jeg. Der får de et bedre liv. If you love something, it sometimes means you have to let it go, right?

Men nå bor jeg hjemme igjen, og nå starter gjenoppbyggingen av samlingen!

Og så ble det søndag

Huff, nå har jeg gått to hele dager uten å blogge. Jeg har hatt det litt travelt de siste to dagene kan man si. Eller.. i går da.

På fredag fikk jeg besøk av Marius. Vi skulle lage middag, biff med fløtegratinerte poteter, mais og peppersaus. Jeg foretrekker egentlig rødvinssaus, det smaker himmelsk! Jeg tror til og med jeg vil gå så  langt som å si, at den ligger likestilt med Oreos.

Vi så en film. P.S. I love you. Jeg har ALDRI felt flere tårer under en film! Nå skal det sies, at den første scenen like godt kunne vært et opptak av meg og Marius når vi bodde sammen. Så det var nok derfor jeg lot det gå sånn innpå meg. Men for all del, det var en super film!

Gerry Kennedy: Look, Holly, people have babies with no money all the time. and if you’re so worried about it, why don’t you stop buying designer clothes, huh?
Holly Kennedy: I buy EVERYTHING on E-bay! It doesn’t count when you’re wearing Marc Jacobs from Minneapolis!

Den siste replikken varmet helt inn til beinet.

I går stod vi opp ca 10.00. Marius ville sitte på med mamma fordi hun skulle på Oasen og finne seg sko. Marius skulle prøve å finne seg en t-skjorte. Så kos, tenker jeg, og går for å kle på meg. Men SÅ kommer det fram at ingen av dem egentlig ville ha meg med! Jeg har visstnok for mange meninger, og “bruker for lang tid”.  Når mamma vurderer å kjøpe en lang skotskrutet kjole med brystlommer, så må jeg si noe, beklager!

Jeg fikk lurt meg med, da. Jeg kjøpte litt ting og tang  jeg… trengte.

Senere var jeg innom jobb en tur. Det skulle være båtmesse i Haugesund denne helgen, så sjefen min spurte om jeg ikke kunne hjelpe litt til, siden det sannsynligvis ble travelt. I tillegg var det en bordreservasjon til 50(!) stykker klokken 14.00. Phu.

Ca 17.00 var jeg ferdig, og syklet hjem. Siden jeg skulle på fest til Daniel på kvelden, begynte jeg sakte men sikkert å gjøre meg klar. Jeg måtte gjennom den vanlige lørdagskrisa, som innebærer at jeg spinner rundt min egen akse i håp om å finne noe brukbart å ha på meg. Mens jeg står på rommet mitt i undertøyet, og sterkt vurderer å brenne alt av tekstiler, hører eg plutselig: “Vegard, kom her! Se!”

Jupp, jeg hadde ikke trukket for gardinene.

Dagen i dag har vært den minst effektive på lenge. Jeg har støvsugd 2. etasjen. That’s it. Ellers har jeg bare sett tv, lest (jupp!), og sett litt på nettet etter sommerklær jeg  kanskje kan ha lyst på. Jeg fant mildt sagt en del, så nå venter jeg utolmodig på at skatte- og feriepenger finner veien til kontoen min.

Jeg fant også tilfeldigvis et par supersøte sko jeg helt hadde glemt at jeg hadde! Det er utrolig hva man finner, når man graver lengst bak i skapet.