I det filosofiske hjørnet

Jeg skrev en gang om forskjellige ting jeg tror på og som jeg lever etter. En av disse tingene er karma, en annen er at jeg tror at alt som skjer har en hensikt. Noen ganger, heldigvis ikke for ofte, har jeg vanskelig for å forstå at noe skjer for en grunn. Jeg vet jeg ikke er alene om det, og det hjelper. Kanskje ikke mens det stormer som verst, men i det store og hele så hjelper det å vite at en ikke er alene om å ha det vanskelig.

Alle har opplevd følelsen av at hele verden er imot en. Jeg hater den følelsen mer enn noe annet, man føler seg så hjelpeløs. Men selv om en trist hendelse ofte avler denne følelsen, hender det heldigvis at man får følelsen av støtte når man har det tøft.

Here’s the deal: Jeg har tilbragt hele dagen på hybelen i frivillig isolasjon, delvis grunnet et betent øye Quasimodo ville misunt meg, delvis tristhet, og delvis utmattelse etter en hard arbeidsuke. Det ville vært lett å tenke at verden var imot meg, men jeg har faktisk sjelden vært mer sikker på at noe som gjorde meg trist har en hensikt. At det var meningen. Jeg har sluppet unna sammenstøt med samboere i hele dag, det er grått og det regner (regn har en terapeutisk virkning på tristhet synes jeg), i hele dag har det tikket inn meldinger fra venner (både de få som vet hva som står på, og venner som bare sender koselige meldinger). I tillegg var  mamma så snill og kom med mat til meg siden jeg ikke hadde lyst å skremme små barn på butikken med øyet mitt.  Marius ringte meg for ikke så lenge siden, han stiller som vanlig alltid opp og vet nøyaktig hva han skal si. Det tok vel muligens 20 sekunder inn i samtalen før tårene presset på igjen, men til en avveksling var det fordi jeg ble rørt. Det føles nesten som om hele verden mener det er greit å være lei seg i dag. Og da tror jeg også på at det er meningen, og at selv om ting virker trist og håpløst nå, så har ting skjedd som de skulle.

Overlevde sydenturen

Da var jeg hjemme fra sydentur igjen. Herregud..

Kjapp oppsummering:

• Tanning
• Burger King
• Bardansing
• Akvarium/fiskebolle
• Happy Hour
• Giftemål (sorry pappa)
• Partybåt (Sorry mamma)
• Strawberry Daquiry tur/retur
• Beach Party x2
• + noen småting som jeg heller røper i drikkelek enn på bloggen.

Etter to uker i stekende sol, et intimt forhold med sand fra stranden, og x antall Sex on the beach var det godt å komme hjem til regnfulle Haugesund igjen. Ikke for det, selve hjemturen (les: landing med fly i Haugesund) var et helvete, men hjemme er tross alt best.

Noe av det jeg setter mest pris på ved å komme hjem igjen er å kunne ta en rolig hjemmekveld uten å få dårlig samvittighet, ufarlig springvann, og det å ikke føle seg kriminell når jeg kaster dopapiret i doen. Rart med det, det var først etter én uke med oss som hotellgjester at alle badene på hotellet fikk skrikende gule skilt der det stod at vi for guds skyld måtte begynne å kaste dopapiret i en søppelbøtte som stod under vasken. Jeg skal spare dere for direkte sitat fra desperate meldinger mottatt fem minutter etter møtetidene vi hadde avtalt. Nei vent.. det skal jeg ikke. Melding mottatt to minutter etter avtalt møtetid: “+10 min. Eg må drita!”.. Jeje..

Mulig jeg skriver mer detaljert om noen av hendelsene senere.. eventuelt bilder? Hmm.. dare I?