Gratulerer med dagen!

Jeg kan jo begynne med å fortelle litt om gårsdagen. Planen var at jeg og Marius skulle slappe av hjemme. Da jeg nevnte at jeg hadde lyst å se finalen i Grand Prix (jeg nekter å kalle det Eurovision), stilte han seg helt på bakbeina og ga meg streng beskjed om at det ikke har vært kult siden midten av 80-tallet. Jeg gikk med på at vi kunne se en film om det var så grusomt kjedelig som han påsto.

Enden på den visa var at jeg og mamma så Grand Prix mens Marius gjor som han sov, men fulgte med i smug.

Etter litt tikket det inn en sms fra Tina om at en gjeng satt hos Mads (kompis av Stian) og om jeg og Marius ikke hadde lyst å komme bort. Marius ble ikke med, men jeg tok turen. Det var superkoselig og var lett verdt en lettere redusert tilstand i dagmorges!

Bunaden passet i dag også, forresten! Litt trangere enn på søndag, men det kan ha noe med mangel på trening å gjøre. Jeg har også bilde som jeg lovet.

Jeg hadde ikke store planer for dagen i dag. Vi skulle se på folketoget, eller borgertoget som det også blir kalt, klokken 15.00. Da vi stod og ventet på at toget skulle starte, gjorde jeg den store feilen å snu meg mot Marius en liten stund. Da jeg skulle snu meg tilbake hadde det kommet en dame som hadde øynet det 20cm store mellomrommet på første rad, og pustet meg i nakken. Det klødde i albuene, men jeg bestemte meg for å heller be Marius flytte seg litt lenger bort enn å gi dama en blåveis denne dagen.

Temperamentet mitt hadde akkurat fått roet seg litt da Haugesund Felefolk (?) gikk forbi og spilte intet annet enn Aleksander Rybak sin Fairytale som får meg til å ta stilling til strikkepinner i ørene.

Nevnte jeg at mamma hadde laget til et beskjedent, men svært delikat koldtbord for anledningen? Etter folketoget fant jeg meg rester. Jeg tok selvsagt av bunaden først, siden den allerede protesterer om jeg tar inn for mye oksygen. Jeg utfordrer dere til å finne et bedre utgangspunkt for et perfekt måltid enn dette.

På kvelden var jeg, Tina, Helge og Mads hos Stian og slappet av. Jeg skulle gitt mye for å bare kunnet hatt sovne på sofaen der, siden jeg ble veldig trøtt etterhvert, men det hadde ikke tatt seg ut. Mads var heldigvis supersnill og kjørte meg hjem i tide.

Men nå skal jeg sove. Endelig.