Søndagsro

Søndag er en dag jeg som regel bruker til å reflektere over helgas inntrykk. I dag er intet unntak.

Helgas høydepunkt var helt klart,da en humle fløy inn gjennom terrassedøren vår i går! Årets første humle! Jeg kjente det varmet langt inne i meg, en plass der det er mørkt. En plass der alle minner om slaps, sokkemerker, og edderkopper blir fortrengt til.

Idag, søndag, begynte veldig bra. Sola stod høyt, og det var ikke kaldt ute. Siden jeg gikk til Marius etter kveldens  festligheter, skulle han kjøre meg hjem når jeg våknet. Vi kjørte først innom hybelen hans som han holder på å flytte inn i, siden han skulle ta det viktigste av flyttelasset med seg med én gang. Tier i posten til den som klarer å gjette hva det var.

Dietten min har det gått rett vest med i helga. Tina, bestevenninnen min, ga meg huden full på lørdag for at jeg slanker meg. Alle legger visstnok ut bunaden til slutt. Det er en kamp det ikke går an å vinne.

Det morsomme med det er, mens hun sitter og belærer meg om at jeg ikke får lov til å slanke meg, er hun tynnere enn jeg noengang har sett henne. Hun har den siste tiden vært innlagt på sykehuset, fordi hun har klart å utvikle en infeksjon som gjør at hun ikke tar opp næringsstoffene i maten hun spiser. Denne helgen fikk hun endelig lov å dra hjem på perm, og da hadde hun lyst å være med oss. Jippi! Uansett, hun fikk ikke lov å ta av seg sykehusarmbåndet sitt mens hun var hjemme, så strengt tatt så det ut som om hun var en pasient på rømmen.

Nå sitter jeg og lurer på hva jeg skal ta meg til resten av kvelden. Lese teori kanskje? Eller ta en sniktitt på krimmen jeg gikk gjennom ild og vann for å få tak i.

Tror kanskje bare jeg tar sykkelen fatt, og drar og kjøper nye batterier til fjernkontrollen.