Søndag

Det er fire dager til Julaften. Jeg fornekter det og prøver å overbevise meg selv om at det fortsatt er november.  Det funker ikke.

Det er søndag. Første søndag etter eksamen. Jeg hadde gledet meg lenge til å gå ut igår da alle som har flyttet fra Haugesund kommer hjem i juleferien. Samtidig hater jeg når alle må dra igjen etter nyttår. Uansett, som vanlig fikk jeg det for meg at det ikke er så langt å gå hjem fra byn 03.30 på natta. Det at jeg allerede hadde fiksa meg skyss hjem for en 20-kroning hadde jeg selvfølgelig glemt ut. Men med gåtur hjem i snøen følger uklare mobilbilder. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg ga uttrykk for min fascinasjon over det faktum at det var snø på trærne. Men jeg unnskylder meg ikke. Følget mitt diskuterte bare Call of Duty, så det at jeg prøvde å underholde meg selv burde være forståelig.

Se så tjukt med snø på strømledningene! Hey, I live in a winter wonderland, Haugesund. Sup?

Det var faktisk så mye snø at vi ikke ville gå på fortauet engang. Let it snow, let it snow, let it snow.

Uansett, jeg tenkte dere ville sette pris på å få møte Bob. Jeg er blitt veldig knytta til den lille fisken. Vi er blitt supergode venner!

Som om ikke entusiasmen over snøen som kom igår var nok. Da jeg kikket ut vinduet idagmorges var det komt enda mer!

Men nok nå…

Statusoppdatering

I ekstasen over snøen i forrige innlegg, glemte jeg helt å fortelle at ovnen min endelig har begynt å virke igjen. Bob og jeg slipper å fryse i hjel!

Snø!

Jeg sov lenge i dag.  Jeg stod opp så seint som 11.40. Det første jeg gjør når jeg står opp er å skru på dataen, jeg er helt avhengig av musikk. Da linsene var på og både det hjemmestrikkede alpakkaskjerfet og flispleddet var på plass rund den ihjelfrosne kroppen min, logger jeg på Facebook. Der møter meg ca 200 statusoppdateringer om at det ligger snø i Haugesund by. Jeg tenker i mitt stille sinn at folk aldri lærer og hvorfor i all verden de gidder å bruke energien sin på å bli oppspilt over Haugesundssnøen som er både gjennomsiktig og våt, om du er så heldig og rekker å se den før den regner vekk igjen da. Men da jeg trakk fra gardinene på hula mi, fikk jeg hakeslep.

Sjekk sykkelen min! Minst 10-15 cm med snø på setet! Jeg gav opp håpet om hvit jul for mange år siden, men i år kjenner jeg at håpet ligger og lurer igjen. Det er tross alt bare fire dager som skiller oss fra Julaften nå. Er det mulig at vestlandet opplever hvit jul igjen? Jeg krysser fingrene.

Jul.. eller..?

Det er 18. desember. Det er 18. desember og jeg har sett nøyaktig én julefilm. Vanligvis teller jeg ned dagene til desemberstart og kaster meg over julefilmene som mamma og jeg alltid ser hvert år. Det er åtte stykker. Idag er det fredag. Jeg flytter ikke hjem for jula før på tirsdag. Julaften er på torsdag. You do the math. Vi kommer til å få det travelt! Ikke kan vi se dem på kvelden heller. For den 22. desember får jeg alltid besøk av en venninnegjeng, og kvelden den 23. får vi besøk av alt annet som kan krype og gå. Så hvordan dette skal gå, det vet jeg rett og slett ikke.

Julestemninga har i det hele tatt latt vente på seg i år. Jeg har hørt  på julemusikk hver dag siden oktober, men ikke snakk om julestemninga har fått plass innimellom alle tankene om grunnleggende sykepleie, studiekrav, kateterisering, eksamen og jeg har til og med tatt noen vakter på omsorgssenteret. Alle ingeniørstudentene på HSH maser og mobber om at sykepleien er så lett. “Det er bare sykepleie” humrer de, og føler seg smarte bak alle formlene sine. Om blikk kunne drepe sier bare jeg…

Uansett, tilbake til det faktum at det er 18. desember idag. I fjor bestilte jeg den første julegaven, som forsåvidt var et frieserbilde fra Sverige til min kjære søster, allerede 16. oktober. Oktober! Jeg har så langt kjøpt fire julegaver. Idag og på onsdag. Ikke aner jeg hvordan dette skal gå. Men her i hvertfall to av dem. De skulle være så heldige å bli med Kari Anne og feire jul i Eidfjord.

Noe forandret seg heldigvis ikke i år. Gaveinnpakking. Jeg tok faktisk bussen hjem til Århaug bare for å pakke dem inn! Jeg fikk huset for meg selv, satte på den tradisjonelle julecd’en vår, og lot inspirasjonen ta over. Jeg takker alltid ja til å få gaver pakket inn på butikken, selv om jeg pakker dem opp igjen når jeg kommer hjem. Jeg liker å gjøre det selv. Men jeg har lyst å lære nye måter å pakke inn gaver på. Jeg har sett flere som klarer å brette papiret på fancy måter, men da jeg skulle prøve det selv satt jeg i en halvtime og banna og steikte. Ikke fikk jeg det til til slutt engang.

Hehey!

Da var eksamen ferdig, og jeg kryper tilbake til bloggen.

I skrivende stund er det ca fem grader på hybelen og jeg og Bob sitter og hutrer. Bob er min midlertidige sjelevenn. Han er nydelig. Han er en fisk. Ida og Kari Anne fikk det for seg at de skulle kjøpe seg hver sin fisk for noen måneder tilbake. Ida kjøpte seg Bob, en nydelig blå kampfisk. Kari Anne kjøpte Magda, verdens feiteste gullfisk. For å være rettferdig så var ikke Magda feit før Kari Anne kjøpte henne. Uansett, jeg fikk i oppgave å være fiskeppasser i jula. Men tingen er at nå er Kari Anne reist til Eidfjord, og her er ingen Magda. Jenta forlot den stakkars fisken til å dø! Ikke for det, jeg har aldri i mitt liv hatt en fisk som ikke har sprellet på enden av fiskestanga, så hva jentene tenkte da de utpekte meg som barnepike, is beyond me. Uansett, det var slemt, Kari Anne. Fryktelig slemt.

Men hei! For å veie opp for mitt beskjedne fravær de siste ukene har jeg bilder! Masse bilder!

Som vanlig er dette mobilbilder. Dere får unnskylde kvaliteten. Eller ikke. Samma det.

Her er da grunnen til lite blogging. Slik så det nemlig ut når jeg omsider skulle hjem fra skolen:

Ensomme sykkelen min.

Men eksamenstiden har ikke bare gått utover dere som har lengtet etter nye blogginnlegg. Her er alle eksamensmiddagene mine i et nøtteskall:

Wokgrønnsaker med ketchup. Yum.

Men for å være ærlig så har Marius vært flink å invitere meg på Grandis med jevne mellomrom. Tusen takk! Så da tenkte jeg at jeg kanskje omsider skulle kjøpe inn den biffmiddagen jeg hadde lovet ham en gang i september for å kjøre meg på vorspiel. Som sagt, så gjort. Jeg dro med meg trønderen på Rema og vi handlet inn ytrefilet, fløtegratinerte poteter (som vi toppet med ost), rødvinssaus og mais. Herrefred, jeg trodde seriøst jeg ble nødt til å trille resten av uka. Den middagen kjenner jeg fortsatt smaken av! Uansett, nei, jeg har ikke bilde av biffmiddagen. Jeg har noe bedre. Jeg fant nemlig Rema sitt sortiment av det de kaller julepynt. Blandt annet denne kakeboksen:

Merry Fritzmas!

Med bare dager igjen til eksamen fant jeg selvfølgelig ut at det å ta en helopprydning i klesskapet ville vært på sin plass. Hver gang jeg rydder klesskapet mitt så finner jeg klær Mari-Lene kan få av meg. Denne gangen va intet unntak. Så om du leser dette Mari-Lene, så står det en bærepose med ditt navn på på Vardatun.

Gjett hvilken hylle jeg rydda først!

Jeg kjøpte også dopapir for ikke så lenge siden. Jeg liker ikke å kjøpe dopapir. Så da det var fire for 100 på Ica, slo jeg til.

Wiihu! Nå trenger jeg ikke kjøpe dopapir før neste jul!

Meget spennende. Men nå kjenner jeg at jeg er lei.

Blogges! (Oh yes, I went there!)

Live from Copenhagen

Jeg vet, det er lenge siden sist. Men med eksamen og studiekrav er det, tro det eller ei, skolen som tar all tida mi.

Uansett, nå sitter jeg på hotellrommet i København og har tatt en, om ikke smart, men velfortjent pause fra alt som heter sykepleie og anatomi. Da kan jeg jo ta meg tid til å blogge litt også.

Mamma, Anja, Mari-Lene og jeg dro fra Norge igår. Etter mye om og men, forsinka fly, utallige tissepauser i tide og utide, én togtur på 1. klasse og flere latterkramper var vi endelig framme på det faste hotellet vårt.

Anja har med “svartebokji” si som hun skriver alle detaljer av turen ned i som hun skal blogge senere. Link kommer. Men nå får jeg beskjed om at jeg må gå, nå er det tid for juleshopping og jeg er ikke vanskelig å be om å prioritere det.

Skriver kanskje mer senere. Muligens..

Healthy as a fish

Som dere kanskje har skjønt, så er jeg blitt frisk igjen. I dag var jeg på plass på skolen igjen, og er i gang med den første fullfunksjonelle dagen etter den dårligste unnskyldningen for svineinfluensa.

Opp klokken 07.00, anatomiforelesning til 10.00, gruppearbeid til 12.30, vindusshopping med Bjørg og Kari Anne til 13.07. Nå, 14.14, sitter jeg hjemme og har nettopp dusja og hengt opp klær OG leita etter sportsbh’en min som tilsynelatende har blitt kidnappet i vasken. Klokken 15.00 skal jeg bort til Kari Anne som skal lage middag til meg, og 17.00 skal vi hente Ida på skolen og ha kosekveld hos henne. Hva skulle vi gjort uten klokka dere?

Jeg må jo bare fortelle om da jeg skulle kjøpe leverpostei og akurk igår. Jeg gikk(!) alene(!) til Kiwi i minst 20 minusgrader, eller, det var i hvertfall frostrøyk. Det er ca åtte minutter å gå. Jeg kom fram, men der var inngangen blitt erstattet med en vegg.  Så jeg måtte gå helt til Prix (det er 8 minutter til!) for å kjøpe én føkkings agurk og leverpostei.  Jeg var sikker på at jeg kom til å dø av kulde på veien hjem.

Uansett, lite mer å fortelle. I morgen kommer Marius hjem fra Trondheim, jeg gleder meg! Han ble forresten pottesur da jeg kalte ham Lille Trille her om dagen.

Så blogger jeg jammen idag også

Da jeg våknet klokken 07.00 idagmorges (av alarmen vel og merke), fant jeg fort ut at bare det å snu på hodet var uaktuelt. Jeg var helt ødelagt. En kjapp melding til Kari Anne om at de ikke fikk nyte mitt nærvær på skolen idag, og jeg sov videre. Klokken 10.00 våknet jeg igjen, like dårlig, og fant ut at det var på tide å kaste inn håndkleet. Jeg ringte mamma.

Hun sa noe om en dispo-tøs som jeg ikke fikk helt med meg, og hun var egentlig stressa nok fra før. Til tross for det, så har hun vært litt bekymra for at jeg skal dø i nærmeste fremtid grunnet dette svineriet som har nådd oss. Det at jeg har nektet å gå med på å ta noe vaksine har vel heller ikke vært med på å roe dama ned. Uansett, mamma til unnsetning med Tamiflu og streng beskjed om at jeg fikk vær så god se å komme meg hjem og være syk. Så nå sitter jeg her. På Århaug altså.

I og med at jeg klarte å pådra meg en forspisning av en annen verden i går kveld, var jeg fortsatt ikke  i nærheten av å kjenne sult da jeg omsider kravlet meg ut av senga idag 14.45. Men da jeg satt foran tv’en på Århaug, da meldte godte-cravingsa seg. Jeg ransakte skuffer og skap etter noe, hva som helst, som kunne være søtt. Det eneste jeg fant var kakepynt, og den har jeg brent meg på før. Jeg klarer den dag idag fortsatt ikke å spise sølvsukkerkuler. Uansett, jeg får jo ikke lov å bevege meg ut i offentligheten uten munnbind, og det blir for dumt. Mamma var helt utslitt etter dispo-tøs-dagen på jobb. Så jeg tok meg sammen, satte opp mitt sykeste og søteste fjes, og gikk opp til pappa:

Julia: Heii..

Pappa: Hei du, hvordan går det med deg?

Julia: Joda.. men atte duu? Jeg har så fryktelig lyst på noe godt..

Pappa: *Sukk*.. se i det nedre hjørneskapet ved siden av komfyren, der hvor alle kasserollene ligger. Der ligger det noe.

Julia: Seriøst? Tusen takk! Vent.. skal mamma vite om det?

Pappa: Det er vel ikke til å unngå. Bare prøv å ikke spis opp alt.

I lykkerus og full av forventning  gikk jeg på kjøkkenet, og gjett hva jeg fant! Bestemors Beste Havreflarn med Sjokolade! Jeg takket både Gud, Allah og Julenissen for at pappa har en fattig 9. klasse som prøver å samle inn penger til klassetur.

Uansett, jeg kjeder meg. Jeg slår bare ihjel tid til NCIS begynner.

 

Ikke fullt så syk dag

Først ut er en liten oppdatering på pepperkake- og mandarinfronten. En halvtime etter jeg postet forrige blogginnlegg kom Marius innom med begge deler, so that’s that.

I dag er jeg i litt bedre form enn i går. Jeg kom meg på skolen på et åndelig omsorgs-seminar som var fantastisk kjedelig, men jeg fikk delt svineinfluensaen min og vi gratis lunsj etterpå, så jeg klager ikke. Etterpå begynte gruppa vår på det siste(!) studiekravet før jul. Som jeg fryktet ble det litt vanskelig å jobbe sammen som gruppe etter en individuell innlevering, men så gira som vi er på å bli ferdige, så tror jeg ikke vi gidder å bry oss med å diskutere så mye.

Før jeg kom meg på skolen, kom mamma innom. Det totale antall anrop fra henne for gårsdagen ble forresten fem eller seks.. jeg mista tellingen.  Uansett, se hva hun hadde med til meg:

Gjett om jeg er stolt da! Tusen takk mamma!

Skoene er fra Yesstyle. De har utrolig mye stilige sko og andre ting, klikk her for å komme til nettbutikken.

Hva annet å gjøre enn å blogge..?

Min første dag som hjemmeværende syk. Jeg vurderte lenge om jeg skulle fortelle mamma om tilstanden min, og bestemte meg til slutt for at det ikke kunne være verdens ende om hun fikk vite det. Dette resulterte selvfølgelig i tre telefonsamtaler til utover dagen, hvorav én av dem selvfølgelig inneholdt en forsikring, ikke bare spekulering, om at symptomene mine kunne tyde på svineinfluensa.

Uansett, jeg har hatt det fantastisk kjedelig. Det skjønte dere sikkert da dere så at dette blogginnlegget var lagt ut. Jeg har sett Sweeney Todd, og begynt på Holocaust, bare for å minne meg selv på at ting kunne vært mye verre. Selv om middagen min i dag ikke tyder på det:

Forrest Fruits te og hardkokte egg. Yum.

Mens vi er inne på mat kan jeg jo fortelle at jeg enda ikke har spist hverken pepperkaker eller mandariner (eller som jeg fikk påpekt, nektariner)!

Jaja, ønsk meg lykke til folkens.